Istanbul

Meraba.

I helgen var jeg i Istanbul! Tenke seg til, Johannes Hildre Spilling tuslende rundt i Istanbul.. Hvor skal jeg begynne..?

Det begynte slik: En av polakkene vi omgåes her skulle få besøk, og hun skulle komme til Istanbul lørdag morgen. Fin unnskyldning til å reise, tenkte vi. Vi vil si meg, Asia (tihi..) og Violetta. Desverre fikk Håvard jobbenerver, og bestemte seg for å stå over. For å konsentrere seg om arbeid. Tegning. Kreativitet. Fokus. Alle fine ting, men jeg valgte Istanbul. Vi får nok muligheten til å reise sammen senere.

Tok tog til byen natt til fredag. Jeg fikk nesten ikke sove, og det preget den første dagen og første inntrykkene. Ble susende rundt i fremmede gater som tre forvirrede zombier på sovemedisin, men alt var fint. Fin båt fra asia-siden til europa-siden, fine moskéer, galne trafikanter, fine bygninger, fine, plagsomme selgere som krever å få vite hvor vi kom fra, fine gater og butikker og generelt storby-finhet. Liker Istanbul veldig godt.

Istanbul er en enorm by (rundt 20 millioner innbyggere). Avstandene i byen er betydelige.. Man bør beregne ekstra god tid til å komme seg noe sted. Det er et nyttig tips til alle som har tenkt seg til "the Bull", som vi hippe tyrkere kaller'n. Nesten-tyrkere ihvertfall. Pseudo-tyrkere.

Jeg følte meg annerledes i Istanbul enn i Eskisehir pga en stor forskjell. I Eskisehir er jeg vant til å få litt rare blikk og annerledes behandling fordi jeg skiller meg ut fra resten av befolkningen, noe som ikke alltid er en negativ ting. Men i Istanbul er de vant til turister av alle slag, og dermed blir man øremerket "moneyman" og man føler seg dratt under samme kam som resten av de tilreisende amerikanerne, engelskmennene, tyskerne og italienerne i staden. Dette syntes jeg ofte var litt ubehagelig, og savnet den oppriktige og høflige tonen man opplever i Eskisehir. Ja da. uansett.

Vi fant et hostel etter mye om og men, og det var svært sentralt nær hoved-gågaten Taksim. Så tuslet vi rundt i halvsøvne og kikket på ting og tok bilder. Det er igrunn det koseligste med å komme til en ny plass: ta seg god tid, ikke stresse, bare observere. Nydelig dag med strålende solskinn, en av verdens mest fasinerende metropoler på alle kanter og svært hyggelig selskap. Kunne ikke vært bedre. Slik ble dagen. Om natten var det "heisa-hæla-i-taket-tenna-i-tapeten-allsang-for-full-hals-hele-natten"-fest i etasjen under oss, men vi sov relativt godt.

På lørdag måtte vi flytte. De hadde ikke rom i herberget. Vi visste ikke til hvor de kunne ha plass til en ekstra person, siden vi plukket opp den tilreisende polakk denne morgenen. Men en annen polakk (kryr av polakker her) hadde reist til Istanbul for å se fotball kampen mellom Istanbul-laget Galatasaray og Eskisehir Spor, og møtte noen lokale football-fans. De tilbydde oss husrom:) Fint. Hadde det bare vært jenter i følget hadde de nok valgt et tryggere alternativ, men med en stor og fryktinngytende viking med på laget, var det greit. Jeg oser trygghet, ser du. Fare og trygghet på én gang..! De visste seg å være relativt harmløse. Etter en lang, lang dag med museumer, bilder, og eting med et stadig voksende følge med polakker, tyrkiere og en stakkars nordmann, ble det kveld. Atilla og Aip, de harmløse tyrkerne, viste oss rundt i "Taksim by Night". Taksim på kvelden, altså. Det var også stas.

Søndag forsov vi oss, løp in i Aya Sofia (katedral/moské/museum), knipset noen bilder, løp til båten til asia-siden, hoppet på toget og tok farvel med Istanbul. Herlig by, noen fine bilder og masse fine øyeblikk underveis. Jeg er glad i å reise. Kikk på bilder.

Båten til europa-siden fra asia-siden. Her kan du se den blå-moské til venstre og Aya Sofia til høyre.

Den blå Moské. Og en mann som selger kringler.

Nok en moské. Og to flotte jenter: Asia og Violetta.

Galantar-tårnet (tror jeg) og en masse valgkamp-pynt :)

Atilla og Aip, to harmløse, trøtte tyrkere.