Atatürk – Tyrkias Far

Hei igjen, der.

For noen dager siden satt jeg og Håvard og spiste på en plass vi liker godt. Husker ikke navnet. Tyrkisk sted. Uansett, etter vi hadde spist, kom det traskende to tyrkiske karer som introduserte seg slik: ”Hello, we need to practice our english. Can we sit?” Det kunne de så klart, og vi snakket litt engelsk. Murt og Tahsin viste seg å være Eskisehirs største Atatürk-fans. De spurte om vi visste noe om Atatürk. Vi svarte: ”Not much, no..” Og dermed begynte de å skrive, delvis for å informere oss om deres største helt, delvis for å øve seg på engelsken. Jeg synes det de skrev har en viss sjarm, og inneholder en og annen informativ snutt om Tyrkias grunnlegger Atatürk. Så jeg har skrevet den under. Ta det med en klype salt:


Atatürk

”He was born in 1881. His name is Mustafa. His father name is Ali Riza, his mother name is Zübeyde, sister is Mazbule. He studied at school of soldier. He is very succesful student. His math teacher name is is Kemal. He wanted to be ”Kemal” for loving him so much. He won succesful wars. Such as Trablusgorp, Canakkale, last war is Kurtulus savasi. He was a succesful soldier. We saw that days, we owe him. No enemy couldn’t stop at across. All of Turkish believed Atatürk and his friends and as a result Türkiye was founded in 1923 by Atatürk and his friends. He is first president of Turkey. He is a first teacher. His friends’ names are Kazim Karabehir, Fevzi Gakmak, Ismet Idödü. All of heroes are valuable, but their important is very big. Unfortunately, he died in 1938. He is in Anutkabir in Ankara. Ankara is the capital of Turkey. Anutkabir is a place in Ankara. His memories are in everyplace.”


Så der har dere det: historien om landsfaderen Atatürk, som smiler lurt på alle pengesedlene, og henger på alle vegger i Tyrkia. Vil dere lære mer om den noe kontroversielle Atatürk, blir dere nødt til å google’n.

Ellers kan jeg fortelle at jeg fortsatt tegner, lærer og utforsker. Snakket med mamma på Skype i går, og hun sier at det begynner å bli virkelig vårlig i Grimstad.. mens her snødde det i dag. Vår i Norge, snø i Tyrkia.. (sukk)

I blame the government!

I natt tar jeg toget til Istanbul; byen som rommer flere mennesker en tre norger. Jeg er litt redd, men mest spent. Dere får nok se noen vakker fotokunst når jeg kommer tilbakers. Og jeg skiftet farger for din skyld, søster Solveig, siden du fikk hodepine av den forrige looken.


Glad i dere, glad i Norge, glad i internett, glad i yoghurt og Tyrkia!

Snakks.