Angående tyrkisk mafia

Spennende tittel på et blogg innlegg, ikke sant?

Nå lurer dere nok fælt:)

...

Altså. Eskisehir har siden vi kom hit virket som en trygg og avsidesliggende by i Tyrkia. Men 'resent events' har satt det bildet på prøve. Det har i det siste vært en serie tilfeller av voldshandlinger her i staden som kan gjøre en naiv og glad nordmann litt skjelven. En av Eskisehirs nye og hippe uteplasser, Up'n'Down, har lenge vært en tilholdsplass for undertegnede og undertegnedes hippe, coole venner, tyrkiske og ikke tyrkiske. MEN... For en og en halv uke siden, på mandag, forandret atmosfæren seg fra hipp og... øhm.. hipp.. (trenger et bredere ordforråd. Jeg begynner å glemme norsk her nede) til noe mørkere og utrygger. Blues-bandet som pleide å spille mandagskvelder på Up'n'Down spiller ikke der lenger. Den nevnte mandagen ville vokalisten spille helt til stengetid selv om en ansatt ba han gi seg en time før pga lite oppmøte. 'I'm the musician, I'm going to play!' noe i den duren. Da ble han tatt med på bakrommet og banket sønder og sammen av fire-fem vakter på plassen..! (!!!) Han tråkket noen viktige og skumle folk på tærne.

To dager senere var vi så vidt innom igjen, nervøse og også litt nysgjerrige. Når vi går derfra, passerer vi åtte-ni politibiler og en tyrkisk politiskare i full utrykning. Da har vaktene på stedet banket livet ut av en gjest (!!!) inne i selve salen.. Aj, aj, aj..

To dager senere er jeg vitne til den tredje voldsakten på fem dager. I det vi tusler ned i klubb området i nedre etasje, bryter det ut en høylytt møljeslåssing rett foran der jeg står. Mellom tjue og tredve tyrkere suser inn mot en eller to stakkars mål i midten, og i det de slår og sparker blir vedkommende dyttet/bært/ført opp trappen og ut døren... Grunnen til dette er en slags feide mellom Up'n'Down og Glow, en rivaliserende uteplass, fordi den nye plassen tar kunder fra den gamle, og så videre. Business er ikke noe man tuller med her i Tyrkia, og det er en syltynn linje mellom fornuftig businessprat og voldsomme masseslagsmål. Jøye meg, hva skal man si.

Senere har det etablert seg at det er mafiaen i Eskisehir som holder i tøylene på Up'n'Down og flere andre steder her i byen. Alle tyrkerne vi snakker med tar dette litt som en selvfølge, mens vi fremmedfolket gaper litt teit og får store øyne når vi hører ord som 'mafia'..

MEN.. jeg føler meg trygg. Vi er så "well conected" her nede at det har blitt en vits. Jeg har borgemesteren, politisjefen og militæret på mitt lag:)

Dr. Nezih Örhon elsker Volda, så han tok oss med på middag i den første uken vår i byen. Og han fortalte meg og Håvard at hvis vi noengang havnet i trøbbel i Tyrkia, skulle han få herr Borgemester til å ordne opp. Siden han er borgemesterens "personal counseller" har vi blitt invitert til frokost hos borgemesteren flere ganger. Men vi har høflig takket nei. Vi har også blitt invitert til te hos politisjefen i byen fordi han kommer fra samme by som Håvards samboer. Og Jeg har møtt og blitt kjent med flere militære offiserer som også tilbyr hjelp med hva det skulle være, selv om jeg ikke akkurat planlegger å invadere en nasjon eller bombe noen mens jeg er her. Men det er kjekt å vite. At man kan. Hvis man vil.

Tyrkia handler om bekjentskap. Hvis man kjenner de riktige menneskene, får man "free pass" gjennom jungelen av byråkrati og papirarbeid. Det er vel ikke helt bra, og det åpner sikkert for ganske mye lugubre greier. Selv om det er noe jeg ikke har litt peiling på engang, så det skal jeg ikke kommentere videre.

Men, mamma: jeg er trygg som jesusbarnet i Marias armer, jeg. Ingen som vil mørbanke lillegutten din, vet du. Jeg er for morsom og sympatisk for det, selv for den tyrkiske mafiaen:)


hmmm... Litt dystert innlegg, men dog. Kommer lysere tilbake.

Flere tyrkiske ord som jeg kan:

örenji - student
yemebene - ikke spis meg! (dette er noe man sier som betyr "nei, nå tuller du vel?" osv.)