Hipp, hipp..! HURRA! Nasjonaldagsfeiring på fremmed jord.

Vær hilset nordmenn, nordkvinner og alle andre ikke nord-relaterte mennesker!

Innlegget om min gode venn Ole får vente på seg. Jeg må fortelle om hvordan 17. mai feiringen fortonte seg her nede i langstvekkistan. For du tror vel ikke at jeg hadde glemt grunnloven, fedrelandet eller kongen, vel..? Nei, nei, nei..

Dette er første gang jeg har befunnet meg i et fremmed land på nasjonaldagen. Hadde det ikke vært for den sterke kjærligheten for norge som jeg og Håvard Strand deler, hadde kanskje hele dagen gått oss hus forbi. Så dette var det vi gjorde: Vi tok med oss kamera, is, røde hvite og blå sløyfer og godt, friskt mot og humør, idet vi inntok gatene i Eskisehir, Tyrkia, i vårt eget 17. mai tog. Her kan begrepet "tog" diskuteres og debateres og kveruleres rundt, for kanskje noen skeptikere og synsere ikke tenker at et to manns-tog er et tog i det hele tatt. Men det synes jeg. Det syntes vi. Vet ikke om den generelle tyrkiske befolkningen i byen her skjønte hva som foregikk, men pytt. Tror de fleste som så sløyfene våre og dro kjensel så de norske fargene, tenkte at vi vår blodharde eurovision-fæns som skulle gni salt i et åpent og betent, tyrkisk sår etter at godeste Rybak knuste all motstand og sjarmerte enslige husmødre og ungpiker med mobiltelefon over hele europa med fele spill og kraftige øyenbryn. Eurovision konkurransen er en stor sak her nede, og Hadise, den tyrkiske sangmøyen, hadde alles håp i skyene med den fengslende sangen sin (som man hører mange ganger over alt her..). Folk ble lettere mutte og forvirret, blandet med rar, underliggende fiendlighet over utfallet av konkurransen. Det er ikke alltid det er deilig å være norsk.. i Tyrkia.

Uansett. Meg og Håvard ruslet i tog opp hovedgate etter hovedgate, mens vi mumlet det ene verset av nasjonalsangen som vi kan, pluss ymse andre norske sanger, som Håvard Hedde, og Jeg er så Glad hver Julekveld.. Vi kunne ikke synge for høyt, såklart. Kanskje mafiaen hadde tatt oss. Ett og annet hipp, hipp hurra ble det også. Men ingen pølser.. Uff.


Alt i alt var det en fin 17. mai feiring. Vi tok noen bilder også. Og nederst kan du kikke på et lite 17. mai intervju med Håvard. Vi rundet av dagen med å se på svensk vampyrfilm. Det var det nærmeste vi kom til norsk kultur-input.

Håvard og meg går i tog i en trist tyrkisk ødemark..

Hipp, hipp. HURRA! For konge og fedreland! Leve kongen! Leve grunnloven(?)! Leve den norske fjellheimen! Leve brunost! Leve norsk laks! Leve en mer eller mindre velfungerende norsk stat! Leve norsk folkeskikk! Leve bindersen! HIPP HIPP HURRAAA!!