Reiseskildring..

Har dere noengang mistet flyet? Og blitt sittende fast på en flyplass en hel natt? Det hadde ikke jeg heller før den 12. Februar 2009..

Dette er bare interessant for de som liker å høre om litt slitsomme reiser, forvirring i det store utland, sløvhet med følger og for dem med litt ekstra surfetid på internettz. Og for mamma, som alltid er interessert i hvordan jeg har det.

Tar det i korte trekk: Jeg stod pakket og klar på gardermoen, med min reisebuddy, Håvard Strand. Litt nervøs for et halvår i Tyrkia. Spennende. Så gjenstår det bare å komme seg dit. Første problem løste seg selv: pga. sen ankomst i Istanbul, måtte vi tilbringe en natt der, og en vennlig fremmed (venn av en venn), Dilan, hadde åpnet sitt hjem for oss. Mot en pose bamsemoms. Flyet til München var behagelig og nervene roet seg. Det skulle bli vår bane..
(suspenseful music)

München flyplass er veldig tysk. Effektiv og klinisk. Og når alt er stengt på kvelden, finner man ikke automater for vann eller snacks, men automater hvor man kan kjøpe en plastikkerstatning for det kvinnelige kjønnsorgan. Men nok om det. Ofte er den eneste grunnen til at mange opplever München flyplass og dens åpenbare sjarm, at de skal fly videre. Hvor vanskelig kan det være å hoppe på neste fly?

Litt vanskelig.

Grunner til at vi mistet flyet:
- Gjensynsglede? Det hadde jo tross alt vært en stund siden meg og Håvard hadde sett hverandre, og da er det lett å glemme tiden.
- Jet-leg? Den lange to timers flyturen til Tyskland må ha gjort oss reiseforvirret. Alle mulige ting å ta hensyn til: tidsforskjell (?) og et annet klokkesystem, kanskje (??).
- Matforgiftning? Det er jo ingen som egentlig vet hva de serverer i flymat generelt eller i den tyske kantina i München.. Og det kan ha gjort noe med hjernekjemien vår. Hjernesenter for pinlig sløvhet og oppmerksomhet..
- Lufthansa konspirasjon? De kan ha sendt noen for å bytte ut boardingpassene våre, og dermed bevisst få os til å miste flyet.. det kan de ha gjort. Men jeg mangler bevis.
- Genetikk og personlighets trekk..

Vi mistet flyet videre til Istanbul med en og en halv time.. 1,5 timer. 90 minutt. Det er mye. Og vi forstår det ennå ikke helt. Så i stedet for å møte en hyggelig fremmed i Istanbul, møtte vi en hyggelig asiat i München ved navn William, som hadde støtt på visumproblemer. Nå glemmer jeg meg. Korte trekk.

Vi tok neste fly til Istanbul om morgenen, rakk ikke toget, måtte vente på en traust togstasjon i Istanbul i 5 timer, tok et shabby tog, fullt av kjederøykende tyrkere i 5,5 timer, og ankom Eskisehir kl 01.50 på natten, en dag for sent. Slitsom reise.. Men jeg har en stor pose bamsemoms fortsatt. Kunsten å tenke positivt☺